kommersolen

Dagen startet med regn. Var nesten litt glad da jeg våknet og så det. Er ganske sliten selv etter helgen, og lillemann har jo også hatt mange inntrykk så det passet godt med en slapp innedag. 

Han fikk se litt film mens jeg koste meg med fotbad, ansiktsmaske og en laaang dusj. Får vel snart venne meg til at jeg faktisk har egen varmtvannstank her, og må betale for det.

Ut på formiddagen klarnet det opp, og ble kjempevarmt. Så lillemann var ute å i hagen og koste seg, jeg tok litt klesvask og så fikk vi besøk av stesøsteren min. Etter det hentet vi lillemanns pappa og resten av dagen og kvelden ble tilbrakt i hagen og på balkongen. Utrolig deilig å kunne spise ute og bare være og nyte. Jeg har kjøpt meg en deilig solseng som er helt perfekt å ligge å lese på, og det har jeg gjort i endel timer idag.

Når lillemann hadde lagt seg tok jeg meg en sykkeltur og etter det kom en venninne en liten tur innom. Avsluttet kvelden med litt tv, og nå ligger jeg i sengen med data´n og gidder ikke helt legge meg ennå, siden jeg ikke trenger å stå opp så tidlig i morgen.

Leser litt mindfullness igjen, og i går leste jeg en liten del i boken som jeg syntes var en veldig god måte og hvile hodet på . Kan også være en slags meditasjon. Poenget er rett og slett og høre på stillheten. 

Prøvde det med en gang jeg leste det, og for meg så fungerte det som en pauseknapp for hodet. Hjernen min jobber konstant, og det gir meg en bakgrunnsstøy som gjør meg ganske så sliten. Dette er jo en ting som er super enkelt å gjøre når som helst. Det behøver jo ikke akkurat være stille rundt en heller, men å stoppe opp å bare høre på lydene rundt seg.

Jeg har så mye stress i kroppen, tanker og angst som ligger å murrer at jeg sliter med å nyte stillhet, deilig natur og sånne ting... SÅ dette er noe jeg kommer til å bruke mye.

Nå skal jeg lese litt mer om mindfulness før jeg sover, skal selvfølgelig dele om jeg finner andre interessante ting.

God natt !

I helgen dro vi på hytta ved havet. Den har vi hatt hele livet mitt og jeg elsker å være der ute. 

Lillemann og jeg reiste ut på fredagen, sammen med min onkel og tante og mine to kusiner. Hun minste er like gammel som lillemann og den eldste ett par år eldre. En venninne av de, som jeg og kjenner godt var også med. Med hennes to barn som også er på alder med mine kusiner.

Lillemann elsker å være på hytta, og ikke minst kjøre båt. De har lekt, kost seg og vært ute hele helgen. Det er utrolig deiig for meg at han får lekt litt, og at jeg ser at han virkelig koser seg og har det gøy. 

Vi voksne har kost oss med ferske reker, rosevin og brettspill. Desverre har jeg sovet utrolig dårlig begge nettene og det ødela helgen litt for min del. Pleier å sove aller best der ute, men sov på et annet rom enn jeg pleier så kankje det hadde noe med det å gjøre. Var uansett deilig å få en helg på sjøen. 

Eksen kommer i morgen og blir to dager. Prøvde å sende han ut på øya en tur med lillemann siden det er meldt så fint vær. Men han var ikke så keen på å dra ut med båten alene så vi får se om jeg kanskje blir med de en tur. Ta med ørepropper og lesestoff. Stuck med eksen blir jeg uansett disse dagene så kanskje like greit å være ute på hytta, selv om jeg helst hadde kost meg med leiligheten for meg selv.

Ellers har det skjedd lite spennende.. Skal prøve å hvile meg mest mulig denne uken. På fredag tar jeg med lillemann til Oslo og til eksen. De skal til sverige og blir der frem til tirsdag. Selv skal jeg ta meg en aldri så liten mini ferie i Oslo. Blir hos famlie fra fredag til lørdag. Så blir det hotell, bursdag, shopping og venninnekos frem til mandag. Gleder meg masse, og håper virkelig formen er så bra at jeg virkelig kan nyte det.

Denne helgen har jeg klart en hel del uten å kjenne noe særlig ubehag ved det... Merkelig hvordan angsten plutselig ikke er der på områder den pleier å være sterk. Og denne helgen har jeg gjort ting jeg ikke føler meg særlig bekvem med, jeg har hatt eksen her og vi har hatt noe ganske store og følelses messing sterke diskusjoner. Allikevel har de tingene jeg har gjort i helgen gått så bra..

Hele helgen har jeg vært på kurs. Fra morgen til kveld har jeg sittet i et klasserom. Et ganske lite rom sammen med 20 andre. Har sittet på første rad og utrolig nok har alt gått veldig bra. Har tatt meg i å tenke at det er merkelig hvor lite angst jeg har nå. Hvor ble den av ? Har den forsvunnet like plutselig som den kom ? Det tror jeg nok ikke men er veldig glad for at dette gikk så bra, siden jeg kanskje begynner på skole til høsten. Da er jo angsten min mindre for det, og om jeg ikke går å gruer meg tror jeg heller ikke at det blir så ille. 

Eksen har hatt en utrolig dårlig attitude i det siste. Jeg er jo hjemme med lillemann hver dag nå som han ikke har barnehage, eksen bor her ca 2 dager i uken og annenhver helg. Han blir hentet og kjørt når han ikke har med bil, han får middager osv. Han har vært grei og hjulpet til i huset og med flyttingen. Det skal han ha. Men jeg mener hvertfall at å gå rundt her og være grinete og frekk mot meg er utrolig utakknemlig og respektløs. Jeg tar meg av barnet vårt MYE mer enn han, og han får bo her mens han lever livet i Oslo og jeg er låst hjemme hver eneste kveld. Jeg har kun vært hyggelig mot han og prøvd å få det til å fungere så godt som mulig for lilles skyld. Krever ingenting annent en litt ydmykhet og takknemlighet. Men det er visst alt for mye å be om.

På torsdagen skulle han komme rett fra jobb. Dvs at han skulle vært her i 21.30 tiden. Så da la jeg planer om å møte en kompis ute en tur. Han dukker ikke opp før 23.30 og går rett til angrep fordi jeg spør om han ikke kunne sagt fra at han kom senere, siden han helt tydlig hadde visst det siden dagen før. Nei, jeg fikk faen meg se og si fra hvis jeg hadde planer. Jeg mener jo at han kunne sagt fra, og da hadde det antaglivis vært greit for da hadde jeg ikke lagt planer. Men å få alt skylden slengt i trynet på den måte er utrolig provoserende. Er det bare meg som som blir sint for ingenting eller har jeg rett ? 

Fredagen prøver jeg å ta opp med han at han kanskje snart må ta stilling til om han skal flytte ned hit. Som jo var avtalen når jeg flyttet. Da sier han bare at han i grunn har lyst til å ha livet sitt for seg selv, han trengte i grunn ikke ta del i livet til sønnen vår på noe mer nivå enn å ha han i helgene. Jeg prøvde å si at du går jo glipp av hele livet hans, ting som skjer i barnehagen, fritidsting og sport som han kommer til å begynne med..ja generelt egentlig alt. Å bare ha han i helgene, i en annen by betyr jo bare overnatting..litt lørdagsgodt og levere tilbake igjen. Det er ikke hva jeg kaller å være en pappa. 

Han presterer da og si at det er jo mange fedre som ikke gidder å treffe barna sine i det hele tatt, kanskje han egentlig er en sånn. ????? Går det ann... Han har bodd med sønnen vår i over 3 år, man kan vel ikke bare bestemme seg for å slutte å være pappa? I tilegg så mente han at hvis han flyttet ned hit kom jeg bare til å mase på at han skulle ha han mer, og det orket han ikke. 

Han er ikke verdens mest tålmodige pappa, men han er stort sett veldig flink med lillemann. Tar han med på ting og har rett og slett vært en bra pappa. Og jeg har virkelig trodd at han ønsket å være mer med lillemann, har jo sagt tidligere at han savner han når han er borte lenge av gangen... Og er ikke mange ukene siden han sa at om han flyttet ned hit ville han ha han 50% av tiden.. 

Jeg trenger bare å få luftet dette her fordi jeg rett og slett er helt sjokkert over hva han sa. Dette har gnagd på meg hele helgen og jeg er utrolig lei meg på vegne av lillemann. Samtidig skjønner jeg ikke hva som skjer i hodet til eksen. 

Jeg har prøvd flere ganger å si til han at dette har med min fremtid og gjøre også,  at han må kunne sette seg ned å komme frem til hvordan han vil gjøre ting. Men han sier jo forskjellige ting fra gang til gang.

Hvis det han sa på fredagen faktisk er det han mener, så er det nesten så jeg ikke vil at han skal ha lillemann i det hele tatt. Jeg har ingen ønske om å ta fra den lille faren, men jeg vil absolutt ikke at han skal påvirkes på en så dårlig måte heller.

Noen som har noen tips eller synspunkter på hvordan jeg skal ta opp dette, eller løse det? 

Alt dette har romstert rundt i hodet mitt hele helgen, og har derfor hatt veldig vanskelig med å konstrere meg. Vet ikke om det er fordi tankene har vært opptatt av noe større enn meg selv, at angsten ikke har vært der... Men utrolig slitsomt å gå med en så dårlig følelse jeg bærer på nå, og å ikke få pratet ordentlig med eksen om det... 

Middagen i går ble en lavkarbo variant av lasagne. Men denne er ganske sunn uansett hva slags kosthold man har, og kan lages like god som vegetar.

Man trenger :

Kjøttsaus:

1 pk karbonade deig

1 boks hakket tomat

2 ss tomatpure

1/2 gul løk

6 mellomstore champignon

1 squash 

1 stort fedd hvitløk 

salt, pepper, basilikum, litt tørket chili om man liker det.

Ost til gratinering. Jeg bruker en blanding av parmesan og norvegia men det velger man helt selv. 

Hvit saus :

1 boks cottage cheese ( Evnt ricotta eller annen myk ost )

1 boks creme fraiche

litt salt og endel kvernet sort pepper.

Stek kjøtt, løk, sopp og hvitløk og tilsett det man vil ha av krydder. Hell i tomater og pure og la dette stå og små koke på lav varme. Kan godt stå og små putre en halvtime om man har tid.

Lag tynne lange skiver av squash med en ostehøvel. Legg skivene flatt på tørkepapir, strø over salt og legg mer tørkepapir over. Legg noe tungt på toppen. Dette er for å få ut mest mulig vann av squashen. Er man veldig god på å planlegge middag kan man godt gjøre dette dagen før, eller noen timer før. Men lot det stå i ca 45 min i går og det gikk helt fint.

Smør en ildfast form og start med ett lag kjøttsaus, så dekker man over med squash, så et lag hvitsaus osv... Hvor mange lag man får avhenger jo av hvor stor form man har. Men hos meg pleier det siste laget og blir en blanding av hvit og kjøttsaus.  

Til slutt river jeg over masse ost. Man kan også ha ost i mellom lagene om man vil det. Jo mer ost, jo bedre :)

Steker på miderste rille på 220 grader, til osten er god og gyllen.

Er man super sunn kan man ha en salt ved siden av, og er man mindre sunn er det veldig godt med hvitløksbrød. Vi spiste den bare som den er, og det gikk ned på høykant til og med hos lillemann som er hysterisk for grønnsaker.

( Skjærer sopp og løk i ganske små biter så det ikke synes så godt ;) 

Fordelen med å bare være to, er at vi har middag i dag og :) 

De siste dagene har jeg i grunn gjort ganske mye. Til meg å være hvertfall. Selv om jeg kanskje fyller en hel dag med det andre ville satt av noen timer til. Jeg merker at det er bra for meg å gjøre ting. Jeg blir fryktelig sliten i kroppen , men hodet har godt av å ikke ha tid til å tenke så mye. Må bare finne den gylne mellomveien her.. Passe med vile og passe med aktivitet. 

Må bruke tiden frem til høsten med å lære meg hvor mine grenser er, og hvordan jeg kan bruke energien godt fordelt mellom å være mamma og student om det er det jeg blir. Det er uansett litt godt å ha et mål, og noe å strekke seg etter. Små steg, men forhåpentligvis på riktig vei. 

Ellers går kostholdet så som så... Er på vei tilbake til lavkarbo. Er flink på frokost, middager og lunsj men når kvelden kommer er det lett å dytte i seg noe man helst ikke skal ha.Det går jo mye på at jeg kjeder meg endel, og er hjemme hver eneste kveld alene. Leiligheten er jo også såpass liten at det er vanskelig å foreta seg så mye uten å vekke lillemann. Som akkurat nå skulle jeg gjerne ha hengt opp noen bilder, og støvsugd men da vekker jeg jo han som ligger og sover.. Eller forhåpentligvis snart sover;) 

Men skal ikke sette så høye krav til meg selv på dette, vil finne en måte jeg kan gjennomføre det på som gjør at jeg fortsetter med det. 

Lagde en fantastisk god lavkarbo lasagne i dag, skal prøve å få lagt ut oppskrift på denne i morgen.

Ønsker alle en kjempefin kveld !

Har foreløpig ikke fått noe omgangssyke..men er mye kvalm, og spesielt etter jeg har spist. Så tror nok jeg har fått i meg bakteriene men at det ikke har slått ut like hardt. Dette er veldig typisk meg, kan gå sånn å småhangle i ukesvis på all slags forkjølelser og virus. Er vel egentlig best å ta det og bli ferdig med det, samtidig er jeg jo glad om jeg slipper å ligge over doskåla. Særlig men min store angst for å kaste opp. 

Bortsett fra kvalmen har formen vært ganske bra mestparten av dagen. Gikk drastisk nedover da vi kom hjem og lillemann var sutrete og nektet å høre, ville ikke ha middagen jeg lagde og ble helt knust over at han ikke fikk dessert siden han ikke spiste middag. Tvinger han aldri til å spise opp, men noe får han spise. Han er jo verdens snilleste unge, og jeg har så mye dårlig samvittighet for min egen form i forhold til han. Så når han først er litt vanskelig eller er lei seg, får jeg ekstra mye dårlig samvittighet. En utrolig dårlig sirkel det der. Jeg vet han ikke få den stimulien han trenger i hverdagen, og det tærer utrolig mye på meg. Håper virkelig ting bedrer seg når han får begynne i barnehagen igjen. Både ved at jeg vet han får mye av det han trenger gjennom barnehagen, og at jeg forhåpentligvis har mer overskudd til han på ettermiddagene og helgene. 

Var i møte med NAV i dag. Legen min har jo sendt de et brev hvor det står at jeg er bedre, og at jeg bør komme i gang med aktivitet. Dette var jeg enig i den dagen hun ringte meg og sa hva hun hadde skrevet. Optimistisk som jeg er hver gang jeg har en litt god da. Men det stemmer jo ikke med helhetsbilde av hverdagen min. Hun dama på nav var helt opphengt i at jeg skulle ut på vernet arbeidsplass, og få arbeidstrening. Det er selvfølgelig et godt tiltak. Men jeg har ingen problemer med å skaffe meg jobb. Jeg har jobbet mer eller mindre 100 % siden jeg var 16 år og jeg har utrolig bra referanser fra alle jobbene mine. Det er liksom ikke helt der problemet ligger. Samtidig er det fint å få prøve seg uten at jeg er helt bundet til å måtte klare det. Problemet for meg er at jeg har en ekstremt stor lojalitet ovenfor jobben min, og har utrolig vanskelig med å være borte uten å få ekstremt dårlig samvitighet. Jeg har også søkt på skole fra høsten av, og prøvde å lufte dette litt for saksbehandleren. Måtte nevne det to tre ganger før hun tok det til seg. Og plutselig var tiltaket mitt videre utdanning, mot at jeg kommer inn selvfølgelig. Var der vel en halv time og regnet egentlig med at vi skulle snakke om hva som var best for meg. Og så komme tilbake for å lage en plan, men her går det visst unna. Så da er det bare å krysse fingrene for at jeg kommer inn på skole og at det er noe som vil være bra for meg.

Har vel også gått noen runder med meg selv på dette med psykolog. Ser at jeg ikke kommer så mye lengre selv, og at jeg nå føler at jeg har fått sortert litt mer så jeg vet litt mer om hva jeg trenger å jobbe med. Bare ikke helt hvordan. Så skal få bestilt en time hos legen og få en henvisning. 

Er sliten og lei for tiden, skulle ønske jeg klarte å fikse meg selv men det går tydligvis ikke. Har ingen planer om å gi opp men føler at jeg har gjort det jeg kan selv, og at jeg nå trenger litt hjelp. Håper jeg finner en god psykolog som passer for meg, og at jeg kan få den hjelpen jeg trenger der uten å måtte gå på medisiner.

En aldri så liten oppdatering av situasjonen der.:) I morgen skal jeg til frisøren for å bli blond før sommer, kanskje livet er lettere som blondine.. hvem vet :)

Eller noe i den duren. Sykt dårlig humør, sliten etter å ha vasket klær, gulv og staket tett do i hele dag. Vært sliten og grinete hele dagen, og sitter igjen med masse dårlig samvittighet ovenfor lillemann som har vært helt i hundre siden han sluttet å kaste opp. Samtidig en uggen følelse i magen, som jeg ikke vet om er dårlig samvittighet eller omgangssyke på vei. Har møte med nav og tannlege time med lillemann på mandag, frisør på tirsdag og masse ting vi skal hele uken. Har rett og slett ikke tid til å være syk. Er ikke bare bare å være alene med barn som er sykt, eller være syk når man er alene om ansvaret.. På toppen av alt driver eksen og legger ut masse bilder av seg selv på facebook av han selv som har vært ute å festet hele dagen... Snakk om å gni det inn ! Ikke at han gjør det for å være kjipt for meg, men er man i shitty humør så skal det lite til å la det bli enda værre :) 

Vurder å drikke en kopp med klor for å være sikker på at jeg dreper alle bakteriene i magen, men så mye av det jeg har pustet inn i dag så er det vel nok som det er. Blææh... får fortsette å vaske spy klær ! God helg ! 

De siste dagene har jeg ikke hatt det bra. Utrolig trøtt, veldig svimmel, sliten og lei. 

Må virkelig få inn en rutine som gjør at jeg får mer søvn. Vanskelig dilemma når man er hjemme hele dagen med en liten en. Da er de timene etter han er lagt gull verdt. Men må finne en balanse der, mellom egen tid og samtidig få nok søvn.

Helgen her begynnte hardt i går. Jeg var ekstremt trøtt og sliten, og følte meg rett og slett ikke bra. Utover kvelden begynnte lillemann å bli dårlig, og et par timer før legge tid kastet han opp over hele leiligheten. I alt kaoset med å tørke opp og trøste lille, kastet jeg alt for mye papir i do og klarte å tette den. Så hele fredagskvelden gikk til å løpe ned med tøy og sengetøy til vask, prøve å fikse doen og kjenne etter hvor kvalm jeg var selv. Jeg er så utrolig redd for å kaste opp, og det har jeg alltid vært. Er jeg uti litt større båter, går jeg å kjenner etter hele tiden om jeg er kvalm eller om det bølger. Og hører jeg om noen som har omgangssyke så blir jeg kvalm på sekundet. Så nå kommer jeg til å gå å kjenne etter i mange dager, om jeg er kvalm og om jeg blir dårlig. Forhåpentligvis slipper jeg unna, eller får det nå denne helgen for neste helg skal jeg på kurs og da passer det ikke så bra ;) 

Lillemann er hvertfall i form igjen i dag. Hiver innpå vann og salte chips til frokost. Det får man nemlig lov til når man er syk i magen :) Så krysser fingrene for at vi slapp unna med en natt. Og at jeg slipper unna med litt uggen følelse.

Håper alle har en litt bedre helg enn oss ;)

Hehe hver gang jeg skriver at det går bedre, får jeg en dårlig dag etterpå ! 

Skal man bli straffet for å være positiv eller hva er egentlig greia ? Har ikke hatt verdens værste dag men selv med god innstilling har jeg vært sliten, utålmodig og hatt masse stress i kroppen. Stort sett vært hjemme i hele dag, men lovet lillemann sykkeltur og is etter middag. I halv 3 tiden var alt energien min slutt, uten å ha gjort noe som helst. Så da ble det litt barne tv og en liten strekk på sofaen. Prøvde å sove men lå egentlig bare å kjente på stresset og angsten. Opp å lage middag, som ikke ble så godt som jeg hadde tenkt..og lillemann spiste knapt noe. Mer stress til perfeksjonisten meg.

Pappa kom endelig med sykkelen min, og planen var jo at lillemann og jeg skulle sykle til butikken. Kjøpe is og handle. Men tydligvis har faren min klart å trykke inn sykkelen i bilen sånn at hele kjedet har hoppet av og viklet seg inn i masse ting på sykkelen. Prøvde å fikse det, mens jeg ble super skitten på fingrene og lillemann sto mer eller mindre oppå sykkelen for å se hva jeg gjorde. Muligens i-lands problemer men akkurat i dag tok det resten av både tålmodighet og energi.

Endte med at jeg gikk, og lillemann syklet. Fikk masse angst i butikken, får ikke totalt panikk og ingen kan se det på meg. Men vil absolutt ikke være der, og hodet stresser masse samtidig som man skal være super mamma og passe på 3 åring som bare har is i tankene. Gikk selvfølgelig bra, som det alltid gjør ... men likevel..skal man ha det sånn resten av livet ? 

Har så mange tanker, og ideer om ting jeg vil gjøre med den lille..vil bare at vi skal kose oss og gjøre masse ting som han og jeg egentlig har lyst til , men hodet skal absolutt ta over å gjøre ting så utrolig inviklet i stedet for å bare gjøre det.. 

Det er en hard kamp, men vinne skal jeg uansett ! 

Krysser fingrene for en bedre dag i morgen. Vi drar antaglivis på hytta om været er bra nok... og båten er klar. Neste helg må jeg på bårfører prøve kurs. Ignorerte det i fjor, da jeg synes det er utrolig irriterende. Har kjørt båt siden jeg var syv og det er noe jeg virkelig kan. Desverre er jeg født et år for sent, og må ta denne prøven. Som kun er teori og masse svada. Eneste stedet man lærer å kjøre båt, og har respekt for sjøen er faktisk på sjøen..ikke i et klasserom..Men må man så  må man, håper i det minste det er noe fornuftig å lære der..selv om man sitter på land mange kilometer fra havet :)

Fikk ikke de beste nyhetene på sykehuset når jeg var der på mandag. Dvs egentlig veldig bra, fordi de mente at resultatene fra EEG kunne være veldig individuelle. De tingene som har kommet frem der, som ikke var helt som de skulle , kunne tydligvis like gjerne stamme fra tretthet eller migrene. Hun nevrologen på sykehuset her, sa faktisk at han som hadde tydet mine resultater var litt i overkant nøye. Det samme sa faktisk faren min for 6 mnd siden, men lettere å høre det fra en annen lege. 

Jeg hadde på en måte håpet at denne utredningen skulle føre noe sted, at jeg skulle få noe å forholde meg til og et sted å begynne å bli frisk. Men nå ser det ut til at jeg må forholde meg til utmattelses syndrom i stedet. Det er selvfølgelig greit på den måten at det ikke er noe dødelig. Men på en annen side er det ingen ting å gjøre med det, det finnes ingen kur og ingen vet om det går over eller om jeg må ha det sånn resten av livet. 

Det som er litt greit med det er at jeg kan være sliten med litt bedre samvittighet, kanskje bli litt flinkere til å høre på kroppen min og hvile når jeg trenger det, uten at stresset spiser meg opp og gjør meg enda mer sliten. 

De siste dagene har jeg faktisk hatt det ganske så bra, mulig det har med det fantastiske været å gjøre men man får ta det man får :) Desverre har jeg begynt å sove dårligere enn noen sinne. Våkner etter et par timer og sover knapt etterpå. Mulig det kun er fordi jeg har dårlige persienner på rommet, og solen rett inn. Har kjøpt rullgardiner men må vente på hjelp til å få kuttet de til, og hengt de opp. Får prøve å henge noe over vinduet i natt og se om det hjelper.

Uansett, håper det fortsetter å gå den riktige veien... Nå skal jeg kose meg med crappy serier, i min vakre nye sofa og fine nye tv :)

P.S

Har såvidt startet opp med lavkarbo og litt forsiktig trening igjen, siden dette hadde ganske positiv effekt på meg sist...så wish me luck !!